onsdag 27. juli 2016

Hvorfor er du så sur?

Denne skrev jeg til meg selv en kveld etter påske... Fant den nå og tenkte at jeg kunne dele den her, bør vel ha med en hasjtag med sliten småbarnsmamma...

Hvorfor du så sur?!!!
Spørsmålet kommer fra en irritert 5-åring, etter at jeg sukker oppgitt da han ikke vil plukke opp lekene etter seg.
Hvorfor? Jeg skal fortelle deg hvorfor...
 I mårrest ringte klokken 06.30 som vanlig. Jeg tar på meg morgenkåpen og går opp for å slippe inn katten som står å skraper på døren. Den skriker og snor seg rundt bena mine, så jeg nesten snubler på vei mot kjøkkenet. Den slutter ikke å skrike før jeg har gitt den mat. Jeg tar en kjapp dusj og steller meg. Legger fram klær til to femåringer før jeg går på kjøkkenet for å lage skolemat og frokost til storjenta. I mellomtiden har klokken blitt 7 og jeg går på vekkerunde. Først storjenta, hun går på badet og legger seg på varmekablene der. Neste ut er tvillingene. En vil ikke stå opp og må bæres opp, halvveis sovende, mens den andre surkler om at han også vil bæres.... Vel oppe på badet ligger alle tre på gulvet, katten også.... Jeg ber dem pent om å begynne å kle på seg. Noe de også gjør om enn noe motvillig. Strømpebuksen vil ikke på, og må hjelpes. Noen må på do, og da må alle de andre det også, samtidig. Det går nesten ikke ann å vente, for de mååå så veldig. Den som sitter på do tar seg god tid, for han var jo tross alt først. Dette fører igjen til sure søsken. Så må tennene pusses. Jada, skal ikke gå videre inn på det, annet enn at samtidig som det pusses, må leggen kløs litt, samt øye og litt på nesen. Tannkremen spruter over speilet og treffer iallfall ikke vasken. Vel vel, vi har ikke tid å få vasket den nå. -Kom igjen, nå må vi få på ytterklærne! Men mamma, æ må mer på do!
Vel nede i gangen finner vi jo selvfølgelig ikke vottene. Hvor kan de ha tatt veien? De ble jo lagt fram i går så de skulle være tørre og klare.... D viser seg at noen bare måtte ut en liten tur, der det sto en bøtte med vann. Vottene var dyppet oppi der, men ikke tatt inn igjen, så de var fastfrosset til trappen. Her va det bare å finne fram reserveløsninger...
 I mellomtiden har storesøster startet på frokosten, men må en liten tur på do hun også. Jeg hører hun roper oppe, for mens hun var på do har katten forsynt seg av maten. Katten blir kastet ut og ny mat blir smurt til storesøster. Oppvaskmaskinen blir satt på og siste rest av skittentøy kastet inn på vaskerommet. Nå må vi skynde oss til barnehagen. Her henger det huskelapper om å sjekke alt barnetøy at det er skifteklær, og at regnbuksen har strikk. Jeg kjenner en bølge av skyldfølelse over ikke å ha tid til å sjekke det akkurat nå. Jobben må rekkes, så ungene får en stor klæm før jeg haster videre. Jeg kommer hesblesende inn på jobben, med en unnskyldende mine. Dagen på jobb går fort, det er nok å gjøre. Mens jeg er der tikker det inn en melding om å huske foreldremøtet i neste uke. Like etter kommer en mail fra turnforeningen om å huske at det er dugnad i helgen og alle må stille. Tankene går til hvorfor i alle dager det alltid klaffer slik at disse tingene kommer når mannen min er borte på jobb.
Når arbeidsdagen er over kjører jeg en tur innom butikken, og planlegger middagen på veien. Det må være noe enkelt, siden storesøster skal på trening 17.30. Framme i barnehagen møter jeg slitne unger og en lapp om at de må ha nye støvler, for de som de har er blitt for små. OK, inn i bilen med ungene, men først må det krangler litt om hvem som skal sitte hvor.... Hjemme, Storesøster har prioritert å vært sammen med venner og har ikke fått gjort noen lekser, jeg blir irritert, da avtalen er å gjøre de med en gang hun kommer hjem. Diskusjonen blir snart avbrutt; -mamma, er det ikke middag snart. Jeg er såååå sulten. -joda, det er snart middag. Middagen blir satt på, og mens vannet kokes opp, setter jeg på en maskin med klær. Da hopper katten opp på vinduet og slamrer med sprossene til jeg slipper han inn. Vel inne fortsetter han å skrike til han får mat, han høres godt sammen med resten av ungene som lurer på om det ikke er mat snart. Bordet dekkes og maten kommer på. -Æsj, æ like ikke, kommer det fra ungene. Så da blir det stort sett potet og grønnsaker på dem. Nå må storesøster på trening og bagen pakkes i full fart. Leksene må gjøres når hun kommer hjem.
> Nede i gangen ser jeg haugen av klær der ungene har kledd av deg... Jeg roper på dem, og sier de får rydde opp etter seg... -Ååååå, det e urettferdig! Er svaret jeg får. Jeg kjenner at irritasjonen kommer og sier at det som er urettferdig er at jeg må rydde opp etter dem. Noe motvillig tar de å henger klærne opp og setter skoene på plass. Når jeg kommer opp i stuen igjen, må bordet tas av og fatene inn i oppvaskmaskinen. Jeg plukker opp x-antall leker på veien, og tapper i badekaret. Ungene vrenger av seg klærne som jeg retter og legger på plass, før de hopper i badekaret. Jeg lar baderomsdøren stå åpen, tar med meg skitne klær, og går en tur på vaskerommet og setter på nok en maskin, tar ut rene klær fra tørketrommelen, bretter disse og får de på plass. Plutselig høres et hyl fra badet, og på tre sekund er jeg der og spør hva det er? Joda, bror sier at plastkrokodillen er ekte, og da må jo søster hyle, for da er den skummel! Hår og kropper må vaskes og tørkes. Badevannet tappes ut, og badekaret vaskes. Nå er det tid for kvelds. Først må bare koppene i oppvaskmaskinen tas ut. Kveldsmaten kommer på bordet. Leverpostei i nyvasket hår og et melkeglass over bordet senere er det tid for kveldsstellet. Mens skitne kopper settes i oppvaskmaskinen og brødsmuler, leverpostei og melk tørkes av bordet blir ungene sendt inn på badet. Plukker opp noen badedyr på avveie, før tannpussen skal tas. Bror, først, roper søster. Næhæi kommer det fra bror, jeg var først i går... Så er forhandlingene i gang. Denne kan ikke vinnes, noen blir å skrike uansett. Ny tannkrem på speilet, nye dorunder og omsider i seng. Nå skal det leses et eventyr og synges tre sanger. Vel og bra. Phu, endelig litt tid... Det varer ikke så lenge. -mamma, æ må ha deiligpleddet. Deiligpleddet hentes og snurres rundt. -Hvor er tigerbamsen? Jeg må ha tigerbamsen!!! Ny leterunde. Tigerbamsen blir funnet og plasser i armkroken på lillefrøken. Opp å rydde opp lekene fra dagen. -Mamma, æ e tørst! Kan æ få vann. Vann hentes og bringes. Like etter; -mamma, æ må på do!
Så ramler det på trappa. Storjenta er hjemme fra trening. Sekken slenges på gulvet, og snakketøyet går i ett. Opp å få laget kveldsmat til henne, før leksene må gjøres å gjennomgås. Hun er sliten etter dagen og trening, og jeg er sliten. Det er ingen god kombinasjon. Etter leselekser, litt regning og ukens 7 gloser er vi mål. Legging. Hvor lenge kan egentlig en 9-åring strekke leggetiden sin? I følge mine erfaringer, veldig lenge! Tror faktisk at jeg i allefall ba henne 6 ganger om å komme seg i seng. Når alle ungene omsider er i seng tas støvsugeren fram, og hybelkaninene som truer med å bli faretruende stor blir tatt. Jeg ser på aktivitetsarmbåndet mitt, 21453 skritt! Og jeg som ikke har tid til trening, har en stillesittende jobb og ikke kommer meg ut hjemmefra. Noen som kan skjønne hvor alle skrittene kommer fra?
Sliten setter jeg meg omsider ned, da skraper det på døren igjen. Det er katten som skal inn. Han skal ikke bare inn, men han skal ha mat også! Det nytter ikke å overse han, for han hopper opp på fanget, stirrer på deg og skriker til han får mat. Omsider er rumpen plassert i godstolen, og telefonen tas opp. Tre meldinger. Den ene er innkalling til tannlegen for tvillingene, selvfølgelig mens mannen fortsatt er på jobb. Den andre er reklame og den tredje beskjed om at det er varetelling på Rema neste helg. Pengene skal gå til klassetur og de forventer at alle stiller. Men OK, det er når mannen er kommet hjem.
Telefonen ringer. Det er mannen i huset. - Du, jeg må jobbe borte en uke ekstra...
 Og så spør de, Hvorfor er du så sur?

2 kommentarer:

  1. Utrolig bra skrevet! All respekt til hardtarbeidende småbarnsmødre- og fedre! ��

    SvarSlett
  2. This is wonderful. I am not quite familiar with the internet, but I believe that what I just read is some good material. Thanks for continuing to write such wonderful articles. God bless.

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen en liten hilsen til meg. Det setter jeg pris på.