Jeg er så stolt

Jeg er så stolt, så stolt av mitt lille land og menneskene der. Så stolt over måten de møter motgang på. Så stolt over at de kan vise slik medmenneskelighet og kjærlighet i en så vanskelig tid. Så stolt over at de kan reise seg og være sterkere enn noen gang før. Så stolt over å få være en del av dette lille, unike samfunnet.

Dette er noe veldig dyrebart og unikt ved Norge, og jeg håper jeg kan klare å oppdra mine barn til å vise samme nestekjærlighet og styrke.



Nå dukker Multetrollene opp

Nå kommer de - Multetrollene. Du har sikkert hørt om dem? Nå som multebærene begynner å bli moden, er det enkelte som får en slik eietrang at de forvandles om til troll.

Det er MINE bær, og du må bare ikke røre dem!

Plutselig skrives det i avisene om både jerv, gauper og til og med bjørn som har besøkt området nylig, og de er skikkelig farlige også. Rart det der, man hører aldri om de ellers, men når multa begynner å bli moden, da kommer de fram :)

Jeg møtte ett av disse trollene i går jeg. Ikke jerven, gaupa eller bjørnen, men den menneskelige sorten.

Etter å ha lest i avisen om at det var masse multer på fjellet, tenkte jeg å ta meg en liten kveldstur etter at ungene var lagt. Vel vel, lettere sagt en gjort. Hvor var bærbøtta? Har vi noen gang hatt bærbøtte? Etter å ha endevendt huset uten hell, søkte jeg i sandkassen til Amalie, og der fant jeg jo den perfekte bøtta. Minni Mus bøtta. Full av sand og jørme. Hurra! Fram med vaskekost og zalo, her må det skrubbes. Men bøtta ble fin den, med en plastpose inni, sånn for sikkerhets skyd, vi vil jo ikke ha noen skumle basilusker med på kjøpet.

Så til fjells, mens jeg nynnet for meg selv, -mot i brystet, (s)vett i pannen, stål i ben og armer...

Ikke før melkesyra så vidt hadde slått inn, så jeg ham. Øverst i slalombakken der jeg gikk opp, kom han nedover med stor sekk på ryggen og bærbøtta i hånda. Han fikk øye på med som hadde stoppet opp for å plukke litt blåbær (mest for å ha en unnskyldning for å stoppe) og kom gående mot meg. Shit, tenkte jeg. Han har sikkert plukket det som er. Ja ja, det blir nok en fin tur alikavel. Han nærmet  seg, og jeg kikket opp og hilste. Men han overså meg galant. Multebærtyver, det kan man ikke ha noe med å gjøre!!! Plutselig var det nok noe på andre siden av slalombakken som var veldig interresant. Jeg, med min lille Minni Mus-bøtte var nok sikkert en skikkelig trussel for ham og HANS bær :)

Ja ja, opp kom jeg, og bær fant jeg. Oppe på myra tenkte jeg med meg selv hvor fantastisk det er med Nord-Norge nå på sommeren. Klokken begynte å nærme seg midnatt og jeg er på myra og plukker bær. Men etter å ha gått i noen timer, fått vond i ryggen av å ha stått bøyd. Blitt våt på tærne og med minst 14 myggstikk senere, kunne jeg ikke helt se sjarmen med multeplukkingen, så hjem med meg. Men da etter å ha sett på Amalie som kunne nyte helt ferske multer på brødskiva dagen etter, var det absolutt verd det. God trening, flott natur, gode multer og glade barneansikt.

Ord blir fattige

Ord blir fattige. For en ufattelig tragedie.

Min dypeste medfølelse til dem som har mistet sine kjære i Oslo og på Utøya.

Ferdig!

Husker dere pleddet jeg skulle hekle til lille Sigve?

Nå er det ferdig, og jeg er superfornøyd med resultatet. Håper han blir å like det.

Amalie ville absolutt ha ett slikt hun også, så det blir neste prosjekt, og så kan jeg vel ikke la Signe være uten. Så det blir nok å gjøre :)

Har vært å kjøpt Lavendel og Margeritter, så nå skal uteplassen pyntes opp :)

Den ene Lavendelen har fått en foreløpig plass i en sinkbøtte, som er pyntet opp med ett blondeband rundt. Enkelt, og knallfint. Men gubben snekkrer en til blomsterkasse ute (istedet for gelender), så de skal flyttes dit når den er klar. Tror det blir supert.



Storjente-tur :)

Etter tvillingene kom, har det naturlig nok blitt mindre tid og oppmerksomhet på storjenta vår.

Dette forsøkte jeg å rette litt på i helga, ved å ta henne med på hyttetur. Bare hun og jeg, mens gubben var hjemme med småttisene. Heldigvis tar de flaske begge to.

Så med litt småangst, og med brystpumpa under armen dro vi i vei, og gjett om vi har storkosa oss. Tror egentlig vi hadde behov for dette, både hun og jeg.

Dette er noe av det vi har koset oss med:

♥ Vært på stranda

♥ Fisketur

♥ Skattejakt i de gamle gruvene

♥ Eventyrstund i hengekøya

♥ Kappløp på engaa

♥ Blåbærtur (vi fant 13 modne bær :))

Hærlige storpia mi! Jeg må dele ett par sitater fra helga med dere:

Denne trusselen:

- Mamma, hvis ikke du slutte å plage mæ nu, så blir æ å bette dæ rundt magen og ha mose på dæ!!!

Og så denne søte da:

-Mamma, æ e så gla i dæ som til sola, forbi månen og helt til Tyrkia. Og det e skikkelig langt det!!!

♥♥♥

♥♥♥



Nesten i mål

Da har jeg omsider klart å få laget invitasjonene til dåpen. Det vil si, jeg har designet dem, men siden kontoret er pakket vekk, og jeg av en eller annen grunn ikke klarer å få koblet den  #&;***bærbare  maskinen til printern, så må jeg antagelig på "frierferd" for å få printet de ut på litt tykke, gode ark.

Nå gjenstår bare alt det andre, he he...

Bord-dekking, middag, kaker, pynt, blomster, klær m.m.

Noen som har noen gode tips, eller ideer til barndåp, så kom gjerne med dem.

♥ ♥ ♥



Ikke like enkelt

Tenkte å ha en liten fotoshoot hjemme for å lage invitasjon til dåp, og det er ikke så enkelt å få til. Fikk ett par flotte bilder av Sigve, men Signe var ikke så lysten på å være med. Får prøve på nytt igjen senere.

Hvilket av de to bildene av Sigve syns du var best?

Fikk jo ett bilde av Signe også, men syns kanskje at jeg skal prøve å få til ett portrettbilde, noe lignende som bilde til Sigve, spesielt siden jeg skal ha dem på samme invitasjonskort.



Vemodig

Sukk, da var ferien over for denne gang. Siden vi fikk steinlagt gårdsplassen har det ikke blitt noe penger til overs for noen store ferieplaner, så vi har heller tilbringt ferien på Refsnes i Kvæfjord. Som sagt tidligere har ikke det vært bare en dans på roser, men vi har jo også kost oss. En helt utrolig vakker perle er det. Gleder meg til neste gang alerede.