Barndåp

Da var dåpen (- kan jeg si endelig?) overstått. Misforstå meg ikke. Det er koselig med dåp, men fyttirakkern hvor stresset og sliten man kan bli.

Dagen startet med unger som våknet klokken 5 om morgenen, febervarme og snørrete -Hærlig. Dette skal bli en fin dag :) Vel vel, til kirken kom vi og dåpskjolene kom på minutter før vi skulle inn. Kunne jo ikke risikere at de skulle bli helt utgulpet før vi skulle inn. Det putret og freste i bleiene og måtte stadig skjekkes for innhold, he he... Hadde ikke det vært typisk?

Jojo, det så bra ut så langt. Men er det ikke typisk at selveste dåpen er midt i sovetiden???

Og hvem klarer vel å sove til kirkeklokker og falsk sang (snakker for min egen del nå)?

Første del gikk forsåvidt greit, med litt flaske på lur, men etterhvert steg volumet litt etter litt. Fadderne ble mer og mer svett i panna, og presten snakket høyere og høyere. Til slutt sa han fra prekestolen (ikke så veldig diskre): -Ikke for å jage dere, men det er ett dåpsrom bakom her. Det er lov å ta en liten pause der! He he, rød i kinnene, så jeg bare litt oppgitt på resten av gjengen. Men utrolig nok, ungene roet seg etter litt tilsnakk av presten :)

-Mamma, kan jeg få tyggis!

-Ikke nå, vennen :)

Etter dåpshandlingene skulle det være nattverd. Og noen av barna ville være med. Blandt annet eldstejenta og sønnen til en av fadderne. Jojo, Gud har jo sagt, la de små barn komme til meg og hindre dem ikke, så som sagt så gjort. De ble med opp til alters og knelte. Lille Trygve fikk vinen først. Tror ikke den smakte så veldig godt, for han demonstrerte med spy-grimaser foran hele kirka, før han tok begeret med seg, og sprang til mammaen sin - Mamma, mamma, det er vin! Den kan du få!!!

Amalie skulle dele glass med meg, og nølte veldig da presten helte oppi og fortalte at dette var Jesu blod. Hun skulte i glasset, mens presten vente, og så på meg. -Skal jeg virkelig drikke dette??? -Drikk opp nå, vennen, presten venter :) Og hun drakk. Sprang bort til Monne etterpå og sa: -Monne, jeg likte ikke å drikke blodet til Jesus...

Ja ja, jeg tenker den presten tenkte litt av hvert om dette dåpsfølget når han dro hjem den dagen.

Resten av festen gikk høvelig greit, bare avbrutt av ungene som kom masjerende gjennom lokalet med store greiner av hekken til naboen...

Heldigvis har jeg en fantastisk flott familie, som hjelper til, så alt gikk veldig greit. Må takke til alle sammen som var med å gjøre dagen vår spesiell og minneverdig. Og en spesiell takk til Kristiane som passet barna, vel, i alle fall de minste :) Lille Trygve kom forøvrig flott pyntet, til tross for at han selv mente at det hadde vært mye morsommere for tvillingene om han hadde fått hatt spiderman-drakten på seg. Tror jeg må si meg enig i det :)

Avslutter med ett lite tips som Tonje kom med:

Disse små minnebøkene fra dåpen, der alle kunne skrive inn en liten hilsen til dåpsbarnet, og hva man har fått i gave, menyen for dagen, historier eller andre notater som kan være av interesse.