En minnerik helg

(Bildet er lånt fra fremover.no)

I helgen var vi på firmatur til Lofoten, og vi kunne vel alle konkludere med at det ble en minnerik helg, om enn litt våtere enn forventet. Lørdagen ble gruppa vår delt i tre, der noen skulle gå tur, noen skulle skyte og resten av oss skulle padle kajak til Henningsvær. Vi hadde alle godt med klær på oss og ble brifet i sikkerheten før vi la ut. Flere av oss hadde aldri vært i kajak før, så det var med skrekkblandet fryd vi entret kajakene. Det ble sagt att disse kajakene var kjempestødige, og hadde aldri kantret før, så vi kunne være rimelig trygge. Yea, right!!! Vi var kommet ett stykke på vei, samlet oss i en vik der vi fikk info om at vinden hadde snudd, så det tryggeste var å ikke padle lenger ut, men heller vende "nesen" mot Henningsvær. Vi startet å padle, og vi var enige om vi var så glad for at vi hadde valgt kajak i stedet for skyting, for dette var virkelig deilig, og friskt. Jeg fortalte sjefen min, at jeg var glad han hadde "overtalt" meg til å bli med på kajakturen. Noe jeg var litt skeptisk til i begynnelsen, siden jeg var nervøs for å kantre. Tror ikke det gikk mer enn 2 minutter fra jeg sa det, til det kom en kraftig sidevind, og rett og slett blåste to av kajakene overende, og jeg lå å kavet i havvann som da var målt til 2,7 grader. Brrrr. Kan jo bare fortelle til de som ikke har "badet" i Lofoten i februar i stiv kuling og snøbyger, at det var en kald fornøyelse :)

Det rådet litt forvirring etter kantringen, men følgebåten kom å plukket oss opp i tur og orden. Vi var da fire som hadde ligget i vannet, og var alle våte fra topp til tå. Følgebåten kjørte oss da til Fiskekroken restaurant der vi ble veldig godt tatt vare på. De fyrte opp i peisen for oss, vi fikk låne serverings/kokke-klær, fikk servert varm drikke og  ble virkelig ble tatt godt vare på. Men når vi satt i båten inn til Henningsvær snakket vi litt om hva som ble å skje hvis det nå kantret noen flere der ute, mens følgebåten var her med oss. Etter en stund ble vi klar over at våre verste antagelser, hadde blitt virkelighet. Vi kunne se over til Henningsvær brygge, og etter en stund ble det en del aktivitet der. Vi så politibiler, og sykebil. Etter en stund så vi også redningsskøyta, og til slutt kom også Sea-King helikopter. Da kjente vi alle at pulsen økte, og at det måtte være noe galt. Sjefen på restauranten der vi var ringte over til hotellet, og fikk bekreftet at det var to kajaker til som var kantret og fire hadde havnet i vannet. De andre hadde berget seg opp på en holme. Den ene av kajakene hadde kantret, mens redningsbåten var med oss. De andre hadde drevet vekk fra de andre, og siden kantret. De to som var i denne båten hadde svømt til land, og fikk hjelp av en av arrangørene som var med i en singelkajak. Han fikk sendt ut mayday-signal, og redningsaksjon ble satt i gang. De to som da var kommet opp på holmen, var selvfølgelig veldig kalde, og prøvde å holde seg i bevegelse. Det var selvsagt ikke lett i vind og snøfokk. Men de ble etterhvert plukket opp av redningsskøyta, sammen med de andre som var på to andre holmer, litt lenger bort. (Heretter kalt NB-holmene :)). De ble fraktet i land, fikk varme dusjer og legetilsyn. Deretter var det servert fiskesuppe på fiskekroken restaurant, og vi gikk gikk igjennom hendelsen sammen, og fikk snakket om dette. Alle var i god behold, og humøret steg med temperaturen. Havraftingen som vi alle skulle ut på etterpå ble avlyst, og erstattet med rødvin foran en varm peis. Deretter gikk turen til Kalle, der 12 av oss, meg selv inkludert, fikk en liten havraftingtur i forkant. Denne gangen i lånt serveringsantrekk under varmedressen :) Absolutt en minneverdig tur, som på tross av helgens strabaser, kan anbefales. Etter flott bevertning på Kalle gikk turen tilbake til Svolvær, der vi koste oss resten av kvelden med mølje på Børsen restaurant, og en tur på Anker brygge til slutt.

Alt i alt var dette en flott helg, som vi nok alle vil huske, og prate om lenge. Men også minnes med glede, for selv om det gikk galt, kunne det gått så utrolig mye verre. Vi så at sikkerheten ble ivaretatt, og vi var alle trygge, selv om det nok kan foretas noen justeringer av arrangørene i ettertid. Men som de sa, så har jo ikke de heller vært borti slikt som dette før, og får ta lærdom av det, og kanskje foreta noen flere justeringer i forhold til sikkerheten i ettertid.

Vi kunne jo også lese om oss selv i media, og for å si det sånn, man skal ikke tro alt man leser. I følge VG, bland annet, var det noen som fortsatt var savnet, flere timer etter redningsaksjonen. Noe som absolutt ikke var tilfelle, og som sikkert bare skapte unødvendig bekymring for de som satt hjemme, og ikke kunne nå oss på telefon.

For å lese litt mer kan du se her!

Jeg vil avslutte dette innlegget, med å takke alle mine kollegaer, for en flott og minnerik tur. Det var koselig å bli kjent med dere alle. Jeg gleder meg til neste tur, og lurer på hva vi skal finne på som kan toppe denne :)

Ta vare på hverandre, man vet ikke hva som ligger bak neste sving!