Sannheten

Sannheten skal fram.

Her i blogglandia visers det ofte bilder av perfekte rom. Stylet og ryddet, men er det nå alltid slik? Her i huset er det vel heller oftere at det ser ut som på bildet over. Men er det så galt da? Jeg syns barn skal være barn, og at lekene gjerne kan flyte litt utover. Det gjør vel egentlig ikke så mye?I går var vi hjemme både jeg  og Amalie. Hun var hjemme mest for hun hadde lyst, og var litt småførkjølet, mens jeg var hjemme med influensa og spy-syke. Hærlig. Vel, nok om det! Men jeg ble i alle fall mer eller mindre liggende på sofaen, og Amalie var utrolig flink å leke for seg selv. Mens jeg lå å slumret, kom hun bort til meg med ett leke-termometer å skulle måle tempen. Mammahjertet smeltet. Hun er tre år, men er utrolig flik til å vise omsorg. Goe jenta mi!

Her er rommet ryddet, og jeg kan vise fram sengen vi bestilte fra Ikea. Kjempeflott seng. Problemet var at når vi bestilte sengen, tenkte vi at madrassen kjøper vi her hjemme, enten på Jysk eller Bohus, men dengang ei. Spesialmål på madrassen! Vi tenkte ikke på det når vi bestilte, så der sto vi med skjegget i postkassa! Ja,ja. Da måtte vi improvisere. En madrass som var 8 cm for smal, og litt stoff bakom og et stort trekk over derigjen. Det funket det. Nå gjenstår det bare å se om vi får henne til å sove i den. Hun er nemlig blitt godt vant til å ligge mellom oss i storsenga. Og, jeg må innrømme det, jeg syns egentlig det er litt koselig. Spesielt når mannen er borte på jobb.