mandag 10. oktober 2011

Motbør

Noen dager er det bare slik at det meste går på tverke. I dag har vært en slik dag, og da kan kaffekoppen være god å ha - i allefall hvis man i det hele tatt har mulighet til å få tatt en slurk.
Først skulle jeg forsøke å legge inn noen bilder fra kamera og over til dataen. Av en eller annen grunn gikk ikke dette, så skulle jeg bruke telefonen, som ble svart. Jeg fikk ikke liv i den i det hele tatt, og det endte med at jeg måtte ta ut batteriet. Når koden skulle tastes inn, ble det jo selvfølgelig feil 3 ganger, så jeg måtte inn med puk-kode, men den var jo selfølgelig ingen sted å finne. Så inn på nett for å prøve å finne den under mine sider, men for å komme inn der måtte jeg ha en kode. Den kunne jeg få sendt på sms, som om det kunne hjelpe meg. Jeg kunne ringe ! kundeservice (ja, særlig, når jeg ikke kommer inn på telefon). Vel vel... jeg kunne få koden på mail. Flott, tenkte jeg, helt til jeg fant ut at mailadressen min ikke var registrert. Det kunne jeg ordne under personalopplysninger på min side (som jeg fortsatt ikke kunne komme inn på uten kode) Snakk om å gjøre ting vanskelig!!!

Lettere blir det ikke...
 Etter å ha kranglet eldstejenta hjem fra barnehagen, kjenner jeg energinivå og blodsukker nærmer seg faretruende bunnen. Babyene våkner, blir tatt opp, og er både sultne og tissevåte. Så middagen må vente... Babyene først. Varme vann, lage babymelk, samtidig som en furten fireåring spør for fjerde gang - mamma, e d middag snart? Bleieskift av en skrikende Sigve, -oj shit, her var det pakke! Katten har kommet inn. Klatret opp på stolen sin og ligger å slumrer mens halen henger fristende ned, akkurat i passe høyde for lubne babyhender. Øynene til Signe gnistrer idet hun får øyne på den og hun åler seg i full fart mot katten, jeg får akkurat tak i foten hennes, og dradd henne unna, før krisen er ett faktum. Amalie hopper opp og ned og synger "hode, skuldre, kne og tå" så fort som det går ann, flere ganger på rad.( -Finns det noen volumkontroll???) Sigve vræler. Ja, det var den bleien igjen. Signe gir ikke opp, halen til katten frister, samtidig som ennå ett vers av "hode, skuldre, kne og tå" høres...
Phu, trenger jeg å si mer?
Og fikk jeg kaffe... Ja, kald-kaffe :)


14 kommentarer:

  1. Jeg så en sånn morsom-tegning en gang, der en dame virkelig trang kaffe og ba om å få den intravenøst! Noe for deg?

    Men du, dette hørtes veldig slitsomt ut, men NÅ er alt rolig og alle er like hele, vil jeg tro? Du fikset det.

    SvarSlett
  2. Uff og uff. Kjenner igjen denne følelsen. Og den er, for å være helt ærlig, ikke særlig god. Og da har jeg bare en liten en... Kaffe hjelper virkelig. Når man som du skriver har tid til å drikke den. Noen ganger hadde man bare trengt fem minutter i lugn og ro med en kaffekopp så hadde alt gått så mye bedre. Kämpa på! :))

    SvarSlett
  3. Oj! Ble stressa bare av å lese om dagen din... ser dere virkelig for meg :) Håper skuldrene har senka seg nå :)

    SvarSlett
  4. Uffda..enkelte dagar er bere slik! Då er det godt å tenke på dei fine dagane-og dei er då og mange av☺
    Kaffe likar eg ikkje hehe☺

    Klem M♥

    SvarSlett
  5. Stakkars mamma Susanne...ser deg føre meg ja:)
    Var det godt med kald kaffi da???Likar ikkje varm heller eg!!!Men veldig fine bilder♥

    Håper alt ordna seg til slutt og at du får ei god natt søvn:)
    I morgon er det blankt ark ☺
    KLem frå Mette.

    SvarSlett
  6. Uff, hørtes ikke sælig ut.. Men, been there, done that:-) Og det blir bedre, og du kommer "ovenpå" etterhvert. Stress ned, og prøøøøv å ta litt vare på deg selv også:-)
    Klem:-)

    SvarSlett
  7. Hørtes ut som en dag med småbarn ja...synes du er flink jeg. :) Klem

    SvarSlett
  8. Hei igjen Susanne ☺

    So kjekt at kommentargreia ordna seg!!!
    Takk for tips ang.lakkering:)
    Vi opplevde ein gong akkurat dette at det gulna pga.feil lakk.Ikkje kjekt...

    Ha ein fin dag vennen♥
    KLem frå Mette.

    SvarSlett
  9. Trøst deg med at det går over:)

    SvarSlett
  10. Huff, for en dag! Sånn er der å være småbarnsmamma innimellom, ja.. Hehe.
    Håper du har det lettere i dag :-)

    SvarSlett
  11. hehehe... Unnskyld at æ flire søte du, men skulle så gjerne vært der å hjulpet dæ!
    Kjenne æ mæ sjøl rett så hadde æ nok eksplodert lenge før kaffen bei kald... Men e det ikke typisk oss.. Kommer nok som regel bestandig sist i rekka..
    Håpe det bedre sæ ♥

    Klæm Trine

    SvarSlett
  12. Jeg må nå flire når jeg leser det du skriver, du beskriver hverdagslivet på en så utrolig artig måte! Synes du er så tøff som får til alt - stor klem!

    SvarSlett
  13. Kjenner meg så godt igjen!!! Morsomt skrevet:) KLEM

    SvarSlett
  14. Har du forresten sett de lekre termokoppene de har på Kremmerhuset (har nok vært der en god stund, men tror de har dem ennå). Masse fine farger, og holder kaffen varm litt lenger i hvert fall! (tips fra "bare-vanlig-ikke-tvilling-småbarnsmor-men-har-det-til-tider-travelt-likevel!")

    SvarSlett

Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen en liten hilsen til meg. Det setter jeg pris på.