Hva er dette?

 

Høsten nærmer seg. Det merkes godt, iallefall her nord. Lufta blir kaldere og klarere.

Derfor er det viktig å kle seg godt, og hva er vel da bedre enn ull, og spesielt av den typen som ikke klør?

På Kammerset har vi produsert pannebånd, til både store og små. Gå inn å ta en titt.

 

 

Ungene har fått seg pannebånd.

Storesøster, mamma og pappa skal også få... :)

 

Kule? Link til nettbutikken finner du her.

Vi får nyte siste rest av sommeren

 

 Sommeren er på hell, og det er på tide å nyte siste rest...

Min lille veranda

I oldemorhuset på Refsnes er det nok av prosjekter å ta tak i. Ett av dem var den lille koselige verandaen med tak over. Den har vært brukt til å henge ut klesvask, tørke fisk på o.l. Den tida er over! Nå skal den brukes for å sitte å slappe av på, nyte utsikten, en god bok eller et glass vin.

Men før jeg kunne gjøre det, måtte den vaskes og males flere strøk, men nå er det blitt veldig koselig her. Ennå gjenstår gulvet, så foreløpig er det bare lagt noen gamle filleryer der. Fint det også, men ikke så praktisk siden det kommer både regn og sludd inn her...

Legg foresten merke til grenen på veggen. Den kommer fra ett gammelt Syrin-tre vi hugget ned.

Jeg tok vare på en gren og malte den i en nydelig blåfarge, som passer perfekt inn.

Kvelsolen skinner inn her, og da er det et perfekt sted å roe ned etter ungene er i seng.



Litt feriebilder

En god del av sommeren har vi vært på Refsnes, og siden gubben nå skal jobbe i Harstad-byen ett halvt års tid så har vi delvis flyttet dit. Vi storkoser oss i oldemorhuset. Men dessverre er det ikke så mange unger å leke med, så vi lånte med oss en venninne til Amalie sist uke vi var der.

Vi var utrolig heldig med været den uken, og det trengte vi virkelig, for vi har ikke akkurat vært bortskjemt med god-vær denne sommeren.

Faktisk så var det så fint at vi forsøkte oss med litt mere tå-dypping, men brrr, det var så kaldt.

Da var det bedre å fylle i noen baljer oppe på plena.

Hvordan var din ferie?

Vemodig

Nå er bardomshjemmet mitt lagt ut for salg, og jeg må innrømme at jeg syns det er vemodig.

Det ligger mange gode minner i veggene her. Pappa bygde huset mens vi var små, og jeg husker  godt spenningen med å få være med han dit og se på mens de snekret. Her møtte jeg nye venner som jeg skulle dele skoleår, latter og tårer med...

Men jeg skjønner godt foreldrene mine.

Hva skal de med et stort hus nå som alle barna er flyttet hjemmefra.

Hvis du vil bosette deg på en fantastisk plass med en spetakulær utsikt, nærhet til skole og idrettsplass, så er dette stedet for deg. Ta en titt her.



En gammel sjenk...

... blir som ny med litt maling, tapet og nye knotter.

Denne var noe av det første jeg kjøpte når jeg flyttet for meg selv. Da var den trehvit med treknotter, siden fikk den en omgang med mørk brun beis, men nå er den blitt lys og lekker og klar for å flytte inn på ett soverom e.l.

Morro å bruke tapet på møbler. Hva syns du om resultatet?

En er en, og to er som ti !!!

Der er ikke bare ett ordtak, men helt sant! Det kan jeg skrive under på.

Når vi fikk elstejenta var jeg skikkelig sliten og syns at småbarnstilværelsen var fantastisk, men fryktelig slitsom.

Nå, etter å ha fått tvillinger, fatter jeg ikke hva jeg "klagde" etter... ;)

Lykken var stor når vi fikk vite at vi ventet tvillinger. Jeg gru-gledet meg, for jeg skjønte at det nok kom til å bli slitsomt, spesielt ettersom mannen min jobber offshore og jeg er mye alene med barna.

Og slik er det. Det er dobbelt opp med bleieskift, nattevåk, mating og skifting. Slitsomt nok det, men ikke så mye som de andre problemene man støter på underveis.

- Skal jeg ta den ene med på badet for å skifte, har jeg ørene på stilk for å høre etter smellet når andremann ramler ned fra stolen hun akkurat klarer å krabbe seg opp på, eller ennå verre, hvis det blir helt stille. Da er det som regel noe muffins på gang. Enten har hun fått tak i noe hun slettes ikke skal ha, og gjemmer seg unna for å utforske, eller så er det nok noe farlig...

- Eller vi er nødt til å dra ut å handle mat. Det finnes ikke handlevogner med tvillingstoler i, så da er det bare å få dem i tvillingvogna, mens handlevogna slepes etter (litt av ett syn). Deretter må man klare å manøvrere seg gjennom smale korridorer, og håpe man ikke støter på ett hinder, og de er det mange av. Ett av de er ivrige små barnehender som har en tendens til å bli ufattelig lange hvis de ser noe fristende i en hylle, og som regel er det ikke bare en eske som de da får fatt i, men den underste, slik at resten faller over ende, til tvillingenes store fryd. Bråk! Hurra!!!

Og så er det jo det å klare å få tatt svingen rundt neste reol der man kommer som ett hylende vogntog på av-veier.

For ikke å snakke om kassakøen der man blir møtt med litt forbausede, og kansje litt medfølende, lattermilde blikk, etterfulgt av kommentaren; -Er det to stykker? Tvillinger? ÅÅååh, så morro da! Vi har også tvillinger i vår familie, tanta til bestemors onkel hadde en tvillingsøster som....blablabla.... Ungene skriker og du venter på at livshistorien til bestemors onkels tvillingsøster skal bli ferdig...

- Eller nevnte jeg turen du var nødt til å ta på kjøpesenteret. Du tenker du skal være snill mamma og slippe de søte små litt fri fra vognen. TABBE! Det har ikke gått ett minutt før den ene har retning rett mot glassmagasinets fristende krystallutstilling, mens andremann snart har nådd rulletrappa...

... Og sånn går nu dagan!

Herregud så slitsomt til tider, men herregud for en lykke!