En spennende dag...

... for storjenta mi, som hadde første skoledag i dag.

Og litt vemodig for meg, som hadde tårer i øynene mer enn en gang...

 

 

Teksten til Abba fenger meg:

Slipping Through My Fingers

 Schoolbag in hand, she leaves home in the early morning
Waving goodbye with an absent-minded smile
I watch her go with a surge of that well-known sadness
And I have to sit down for a while
The feeling that I'm lo...sing her forever
And without really entering her world
I'm glad whenever I can share her laughter
That funny little girl

Slipping through my fingers all the time
I try to capture every minute
The feeling in it
Slipping through my fingers all the time
Do I really see what's in her mind
Each time I think I'm close to knowing
She keeps on growing
Slipping through my fingers all the time

Sleep in our eyes, her and me at the breakfast table
Barely awake, I let precious time go by
Then when she's gone there's that odd melancholy feeling
And a sense of guilt I can't deny
What happened to the wonderful adventures
The places I had planned for us to go
(Slipping through my fingers all the time)
Well, some of that we did but most we didn't
And why I just don't know

Slipping through my fingers all the time
I try to capture every minute
The feeling in it
Slipping through my fingers all the time
Do I really see what's in her mind
Each time I think I'm close to knowing
She keeps on growing
Slipping through my fingers all the time

Sometimes I wish that I could freeze the picture
And save it from the funny tricks of time
Slipping through my fingers...

Slipping through my fingers all the time

Schoolbag in hand she leaves home in the early morning
Waving goodbye with an absent-minded smile...

 

Og den som de har øvd på i barnehagen:

Første dag i første klasse

Endelig så står vi her
med skolesekk og fine klær
ja ventetiden den har vært
fryktelig lang!

 

Lærer’n vår hun smiler litt
og ønsker oss velkommen hit,
til skolen, for første gang!

 

Første dag i første klasse,
det er vi som står her nå
vi skal lære oss en masse,
vi sier klar og ferdig, gå!

 

Vi skal bruke fargeskrin
og male sola gul og fin
så skoledagen aldri blir
kjed’lig og grå!

 

Og regnbuen på himmelen
vi låner fargene fra den
gul, rød, fiolett – og blå!

 

Ønsker Amalie lykke til på skolen, håper hun finner mange gode venner, og opplever masse nytt og spennende.

Elsker deg!

Tankefull Signe-mor

 

 Må bare dele dette. Syns det er et slikt hærlig bilde av minstejenta mi. Tankefull...

Litt nytt under solen...

... for sol er det, enn så lenge :)

Jeg merker det begynner å bli lenge mellom hvert innlegg på bloggen, men slik er det vel når man er mer eller mindre alene med tre barn, hus, bil og ikke minst klesvask, og alt for mange prosjekter gående. Har produsert opp flere ting for Kammerset, ta deg en tur innom å titt da vel...

 

Disse luene er laget med dobbel merinogarn, ett garn som er garantert kløfritt. Perfekt!

 

Må skryte litt av den fantastiske bakken vi har her på Ankenes, den er bare helt fantastisk, sjekk her:

Man hører jo ofte om bakken i Narvik, og tro meg, den er helt utrolig, men når vi har "egen" slalombakke nærmest i bakgården, så er det jo kjekt å kunne benytte seg av den, og spesielt når den er så flott som denne :)

 

I påsken hadde vi besøk av søsteren min og ungene, og da var det en selvfølge å sette henne i arbeid:

He he...noen må slite!

 

Og så må jeg jo selfølgelig ta med et lite skrytebilde av de minste "trollene" mine:

Jeg føler meg utrolig heldig og priveligert!

 

 

Photoshop-lek

 

Her om dagen tok jeg ett bilde med mobilen av den yngste datteren min i badekaret.

Hun hadde ett slikt direkte blikk, uskyldig og nydelig, med store blå øyne.

Dette var jeg jo bare "nødt" til å leke litt med i Photoshop, og slik gjorde jeg det:

1. Jeg markerte øynene hennes.

2.Valgte "marker omvendt"

3. Gikk under bildemenyen og valgte justering . "kulør/metning

4. Dro markøren helt til venstre

5. Fjern markeringen

6. Velg pensel med duset overflate og 10 i metning

7. Ta rosa farge i kinnene og på leppen.

8. Voila :)

 

Og slikt var utgangspunktet:

Morro?

 

Den beste :)

Lillesøster er finalist til årets veninne i ukens Kamille, og det må jeg absolutt si er velfortjent. Jeg vet at hun er en super veninne, men kan også skrive under på at hun er verdens beste mor og søster også :) Ikke bare er hun den som stiller opp for veninner, hun baker også kaker, kjører ungene til arrangementer og treninger, følger opp, ringer hjem og "passer" på alle :)

Ida, er veldig oppofrende, vil jeg vel si. Og har ikke alltid hatt det like enkelt. Heldigvis har hun hatt en kjæreste som har støttet henne på veien. Ida har alltid elsket barn, og hennes drøm var å bli jordmor, men veien ble lang. Underveis fikk hun to skjønne unger, og det sier seg selv; 2 små barn hjemme, dårlig råd  og fulltidsstudier er ikke for pingler, men nå er ikke akkurat søsteren min en pingle heller :) men derimot ei skikkelig tøffa! Ho klarte seg fint, til tross for å ha måttet "ofre" ferier og flotte middager. Dette er bare èn av grunnene til at jeg syns hun bør vinne "årets veninne" i Kamille. Under kan du lese den rørende historien til Veninnen, Line.

(ps. Ida er nr 1)

 

Vil du være snill å hjelpe henne å vinne, slik at også hun kan få en velfortjent ferie, send sms med kodeord: KAMVENN 1 til 2205. (koster 5 kr, hun er i dagens Kamille) 

Dessertfristelser

Nyplukkede rips fra egen hage, vaniljekrem og eggedosis. Mmmm. Kan det bli bedre?

 

Tvillingene var i allefall superfornøyd med å få dessert.

Skikkelig dessertansikter:



En er en, og to er som ti !!!

Der er ikke bare ett ordtak, men helt sant! Det kan jeg skrive under på.

Når vi fikk elstejenta var jeg skikkelig sliten og syns at småbarnstilværelsen var fantastisk, men fryktelig slitsom.

Nå, etter å ha fått tvillinger, fatter jeg ikke hva jeg "klagde" etter... ;)

Lykken var stor når vi fikk vite at vi ventet tvillinger. Jeg gru-gledet meg, for jeg skjønte at det nok kom til å bli slitsomt, spesielt ettersom mannen min jobber offshore og jeg er mye alene med barna.

Og slik er det. Det er dobbelt opp med bleieskift, nattevåk, mating og skifting. Slitsomt nok det, men ikke så mye som de andre problemene man støter på underveis.

- Skal jeg ta den ene med på badet for å skifte, har jeg ørene på stilk for å høre etter smellet når andremann ramler ned fra stolen hun akkurat klarer å krabbe seg opp på, eller ennå verre, hvis det blir helt stille. Da er det som regel noe muffins på gang. Enten har hun fått tak i noe hun slettes ikke skal ha, og gjemmer seg unna for å utforske, eller så er det nok noe farlig...

- Eller vi er nødt til å dra ut å handle mat. Det finnes ikke handlevogner med tvillingstoler i, så da er det bare å få dem i tvillingvogna, mens handlevogna slepes etter (litt av ett syn). Deretter må man klare å manøvrere seg gjennom smale korridorer, og håpe man ikke støter på ett hinder, og de er det mange av. Ett av de er ivrige små barnehender som har en tendens til å bli ufattelig lange hvis de ser noe fristende i en hylle, og som regel er det ikke bare en eske som de da får fatt i, men den underste, slik at resten faller over ende, til tvillingenes store fryd. Bråk! Hurra!!!

Og så er det jo det å klare å få tatt svingen rundt neste reol der man kommer som ett hylende vogntog på av-veier.

For ikke å snakke om kassakøen der man blir møtt med litt forbausede, og kansje litt medfølende, lattermilde blikk, etterfulgt av kommentaren; -Er det to stykker? Tvillinger? ÅÅååh, så morro da! Vi har også tvillinger i vår familie, tanta til bestemors onkel hadde en tvillingsøster som....blablabla.... Ungene skriker og du venter på at livshistorien til bestemors onkels tvillingsøster skal bli ferdig...

- Eller nevnte jeg turen du var nødt til å ta på kjøpesenteret. Du tenker du skal være snill mamma og slippe de søte små litt fri fra vognen. TABBE! Det har ikke gått ett minutt før den ene har retning rett mot glassmagasinets fristende krystallutstilling, mens andremann snart har nådd rulletrappa...

... Og sånn går nu dagan!

Herregud så slitsomt til tider, men herregud for en lykke!

Utrolig heldig

Tenk å være så heldig med været på st.Hans-aften da :)

Det er ikke ofte vi opplever det her i nord-Norge, men i år slo det til.

Gjett om vi koste oss med knallsol, grilling, rømmegrøt, familie og gode venner. Kan det bli bedre?

Så da var det vel sommerens andre tå-dyppe-dag ;)



Det er ikke bare bare...

...å få tatt passbilde av en ett-åring.

Til våren fyller pappa 60 år og tar hele familien med på ferietur - hurra!!!

Og i den forbindelse må man jo ha passene i orden til alle mann, også til tvillingene på ett.

Men å ta  bilde av en ett-åring er IKKE bare bare, og spesielt ikke når det er spesielle regler for hvordan bildet skal se ut.

Her er reglene:

Fotoet skal være skarpt, riktig eksponert og i fotokvalitet

Fotoet kan være i svart/hvitt eller i farger

Fotoet skal ikke være eldre enn 6 måneder

Fotoets størrelse skal være ca. 35 x 45 millimeter

Fotoet må tas rett forfra (fokuser på øynene), og mot en lys bakgrunn

Fotoet skal vise hele hodet og toppen av skuldrene, ingen slagskygge

Ansiktet skal dekke 70-80 % av bildeflaten, dvs. at avstanden fra isse til hake skal være minst 30 millimeter

Øyne skal være åpne og klart synlige, øynene må ikke dekkes av hår

Både hake, panne og begge kinn skal være synlige

Munnen må være lukket

Ved bruk av briller: Ikke farget glass, innfatningen må ikke skjule noe av øynene, det må ikke være refleksjon i glassene

Hodeplagg skal ikke benyttes på passbilder. (Capser, luer, hatter, hårbånd, skjerf etc.)

Phu, jeg var svett før jeg startet. For starte måtte jeg. Det måtte rigges til hjemme, finne en høvelig hvit bakgrunn siden det ikke var lov med noe forstyrrende i bakgrunnen, og så få en hyper ettåring til å sitte stille. Ha munnen igjen og se rett inn i kamera uten å blinke, se ned, le eller krype bort. Ja det sier seg selv, det er så og si "mission impossible". Men men, etter flere svette timer lyktes jeg, og så var det bare å starte på nytt med neste mann. Morro! Og dette gjør man frivillig? Vel, man har vel egentlig ikke noe valg. Den eneste fotografen som tok passbilder her i byen, er lagt ned. Politiet tar ikke bilde av så små barn, en fotoboks er ikke noe alternativ med tanke på at den sikkert hadde gått tom for fotopapir før vi fikk ett bilde som var "lovlig". Og gå til fotograf å betale tusenhvis av kroner er heller ikke ett alternativ nå, så det var bare å la det stå til.

Men i allefall, nå er bildene tatt, godkjent og passene er i hus, så nå kan vi starte nedtellingen til ferien :)

Når en ide ikke vil slippe taket

Akkurat nå er det Vinterfestuka i Narvik, med mye fest og morro. Utstillinger, theaterforestillinger, konserter, lek, tog, kåring av årets Svarta Bjørn og mye mye mer. Absolutt verd å få med seg. Tradisjon tro skal man helst kle seg i rallarklær denne uken, og spesielt på Barnas dag, så da gjelder det å ha antrekket klart. Som vist under her hadde vi produsert opp både sjal, muffer, halser m.m. Men èn ting manglet.... En pompadur! Fikk en forespørsel om vi hadde det også, og det irriterte meg volsomt at vi ikke hadde det. Så tanken var plantet, og ville ikke gi slipp. Jeg var bare nødt til å lage en. Men hvordan gjør man det? Jeg fant ingen gode oppskrifter på det, så da lager men en fra eget hode. Syns den ble helt ok den? Dette var en prøve, men muligens det blir produsert opp flere som legges ut på Kammerset etterhvert.

Høydepunktet denne uken, spesielt for barna, er kostymetoget den første lørdagen. Amalie hadde bestemt seg lang tid i forveien. Hun skulle være Tingeling! Jojo, greit nok det. Vi trålet byen. Ingen hadde tingelingkostyme, i allefall ikke i rett størrelse, til og med på nett var de fri. Men heldigvis. Det ordnet seg. Mamma og pappa var på besøk i Sandefjord hos søsteren min, og tok seg en liten tur til Tønsberg, og der, der hang den og skinte. Den eneste som var igjen i "hele" verden. Og nå er den Amalies til odel og eie :) Se så søt:

Det går rimelig i ett her, for neste dag skulle tvillingene feire sin første bursdag, og Amalie hjalp selvfølgelig til med kakebakingen:

Ikke noe å si på konsentrasjonen der :)



Den største lykke i livet

Tenk, i dag er det ett år siden verdens nydeligste tvillinger kom til verden, og jeg kunne ikke vært mer lykkelig. Nå var virkelig familien komplett etter flere år med drømmer, håp og lengsel.

Jeg vet det er en klisje, men jeg sier det alikavel. Livet fikk en helt annen mening etter at barna kom.

Den største lykke!!!



Høy prinsessefaktor

Prinsessebursdagen er over for denne gang - Heldigvis :)
He he, det var kjempekoselig, men jeg må innrømme at det er ganske slitsomt også.
Prinsesser har en tendens til å vite hva de vil ha, og de vil ha det NÅ!

Mye rosa, og mye morro. Det var sang, fiskekonkuranse, ballonglek og mye mer.

Tusen takk for alle tips til kakebaking og leker.

 Det ble kaker - rosa kaker :) Utførelsen var vel så som så, men det funket.

Jeg får vel øve meg litt mer, så blir det vel bra til slutt.

Rosa er tingen. Rosa bordekking, rosa cupcakes, rosa hjertekake og rosa barbie-kake.

Kan det bli mer rosa?

Ønsker alle en trivelig og rolig søndag, så skal jeg slappe av litt (håper jeg) før neste bursdagsfeiring, som er tvillingenes første bursdag om ca to uker.

Gode hjelpere

Jeg har så vidt begynt bakingen til Amalies 5-årsdag, og jeg startet med det enkleste. Risboller :)

Og jeg hadde noen gode hjelpere.

De vil ikke spise mat i det hele tatt, men risboller, det var mmmmmm.....



Aktivering av "syke" barn

Når barna, og kanskje du selv, har blitt syk og er nødt til å være inne, er det greit å kunne finne på noe sammen hvis man er i form til det, og ikke trenger å holde senga. Tvillingene er ennå så små at det begrenser seg jo litt, men man kan finne på mye morro sammen med de også. Eldstejenta på snart 5 år har fått hygget seg litt med å lage kunst på ekte lerret.

Dette skal sendes som en hyggelig overaskelse i posten til noen (kan jo ikke røpe hvem, i tilfelle de er inne å ser på bloggen). Fargene ble jo holdt til yndlingsfagene hennes, rosa, lilla og hvitt. Og så selvfølgelig en god del glitter må til :)

Ser du nøye på bildet, kan du også se at hun har fingerheklet ett skjerf til småsøskene sine også.

Flinke Amalie.

Det er morro å se en slik skaperglede. Det varmer en kreativ sjel :)

Dette ble litt for grisete til å ha tvillingene med på, så det holdt vi på med mens de sov. Derimot når de var våken laget vi ett telt med tunell inni stua. Gjett om det var morro eller, og så ble vi jo såååå fine på håret etterpå:

Minner også om Give awayen lenger ned på siden, det er ennå ikke for sent å melde seg på.

Snørrete susser og klissete klemmer

Her i huset har vi vært syke mer eller mindre siden jul, og vi blir jo %&¤¤¤%#** ikke kvitt det.

Og ja, jeg har forsøkt cognac, jeg har forsøkt te, og jeg har til og med tvunget ned tran - uten hell. Alt dette på meg selv, selvfølgelig. Men aller verst syns jeg jo det er når barna blir syke, og snørr og tårer renner  fra utømmelige kilder (virker det som). Den rene genseren som du tok på i morrest, virker som rene søppeldungen etter den første halve timen. Det er klart, febervarme småtroll trenger mammakos, og da er jo skjorta hennes fin å tørke snørr på - sant? Matlysten er jo også så som så når man er syk, så hvorfor spise grøten, når vi heller kan spytte den på mamma. Grøt i håret er siste trend innenfor hårkur, for de som ikke vet det :) Og hvorfor tisse i bleien, det er jo mye bedre å gjøre det når den er kommet av, ekstra morro er det å sikte på mamma.

Sminke? Glem det!

Dobesøk? Ja, men ikke alene.

Barbering? Nix. Bra det er vinter, så kan jeg anlegge egen stilongs.

Tur ut med venner? Ja, etter å ha svettet seg gjennom påkledning av motvillige tvillinger, som lager pakke i bleien når vi er på vei ut - rykk tilbake til start.

Handling? Det finnes ikke handlevogner med tvillingstoler!!!

Dusje? Muligens etter barna har sovnet, hvis de sovner.

Flott figur? Ja, har lest om det i se og hør, men på ordentlig? Tviler!

Her må jeg putte inn ett takk til dem som oppfant "hold inn" og "Push up", mens jeg nynner på "fake your beauty"

Nyheter? Nja, går mer i drømmehagen...

Lese avisen? Tja, halve er nok revet opp og delvis fortært.

Kunne jeg levd uten: NEI! Absolutt ikke.

♥ ♥ ♥

Ett hjerte til hvert av barna mine, som bringer mer lykke og kjærlighet inn i mitt liv enn jeg hadde trodd var mulig. Elsker dere over alt!

Først og fremst må jeg få gratulere med dagen til alle fantastiske mødre der ute.

Selv har jeg vært så heldig å få verdens beste mamma. Hun stiller alltid opp, selv når det kanskje egentlig ikke passer. Hun er der når jeg trenger hjelp, når jeg trenger støtte eller rett og slett bare trenger noen å prate med. Jeg ser veldig opp til mamman min, en person med utrolig varme og kjærlighet. Hvis jeg noen gang kan bli halvparten av det hun er, så skal jeg være glad.

Så ofte blir de glemt,
de ord vi burde si.
Så ofte er det travelt,
så sjeldent tar vi tid.

Vi haster gjennom livet,
gjør alt vi bare MÅ.
Vi mater,steller, klemmer
våre dyrebare små.

Men mamma hun blir ofte glemt,
når vi har flyttet vekk
Et enkelt "Jeg er glad i deg"
gjør store underverk!

Så her er det jeg ville si,
på dagen som er din:
Jeg er så veldig glad i deg,
kjære mamma'n min!



 Her er mamman min, som ikke bare baker og leser eventyr,

men som liksågodt er med barn og barnebarn ut på aketur.

Kjære mamma, vi e utrulig gla i dæ!

Vil også dele en søt liten historie med dere:

Det var en gang et barn som var klart for å bli født
Så en dag spurte barnet Gud:
"Si meg, sender du meg til jorden i morgen, men hvordan skal jeg kunne leve der, så liten og hjelpeløs"?.
Gud svarte kjærlig:
"Blandt alle engler, så velger jeg en til deg.
Hun vil vente på deg og ta vare på deg"
"Men si meg, Gud, her i himmelen,
så gjør jeg ikke annet enn å synge å smile.
Det er nok for meg til å bli lykkelig. Hvorfor må jeg dra?"
"Dine engler vil synge for deg og vil alltid smile for deg, hver dag.
Og du vil føle englenes kjærlighet og være lykkelig"
"Og hvordan skal jeg være i stand til å forstå at mennesker snakker til meg, hvis jeg ikke forstår deres språk?"
"Dine engler vil fortelle deg de vakreste og søteste ord som du noensinne har hørt, og med mye tålmodighet og omsorg, dine engler vil lære deg å snakke"
"Og hvordan gjør jeg det når jeg ønsker å snakke med deg?"
"Dine engler vil folde hendene dine og lære deg hvordan du skal be"
"Jeg har hørt at det ikke er snille mennesker på jorden, hvem til beskytte meg?"
"Dine engler vil beskytte deg selv om det betyr et risikofylt liv."
"Men jeg vil alltid være lei meg fordi jeg vil ikke se deg mer."
"Dine engler vil alltid fortelle deg om meg og vil lære deg hvordan du skal komme tilbake til meg, men uansett vil jeg alltid være i nærheten av deg"
Akkurat da var de stor ro i himmelen, men en stemme fra jorden kunne likevel høres og barnet skynde seg fort å spørre mykt: "Å Gud, hvis det er meningen at jeg skal forlate deg nå, fortell meg engelens navn"
"Dine englers navn er ikke viktig i det hele tatt, du vil kalle din engel - Mamma"
Ukjent           

Ville ikke byttet...

Livet mitt er for tiden hektisk og temmelig slitsomt nå som jeg er alene (pappan i nordsjøen) med 3 barn under skolealder. Jeg kan til tider kjenne stressutslettet krype over kroppen, piping i ørene etter barneskrik, og riving i nesen etter dagens fjerde bærsjebleie. Men ville jeg byttet? Nei, ikke for alt i hele verden. Det var dette jeg ønsket, og som jeg ba om så lenge. Javist, hender det jeg klager min "nød", men lengst inne kjenner jeg at dette, det var dette, jeg ønsket. Tre søte småbarn!!! Man kan ikke be om mer.

Jeg blir sliten - ja vel. Jeg blir frustrert, javel. Jeg blir også nokså sint innimellom, men når kvelden er kommet, og jeg får roet meg litt, og går inn å ser til de tre, som sover så trygt og godt i sengene sine, blir jeg fylt av kjærlighet og stolthet, og vet med meg selv at denne tiden må jeg ta vare på, selv om det kan være vanskelig i det tøffeste hverdagsstresset.

Er vist litt i det emosjonelle hjørnet i dag, og vil dele med dere teksten til en sang som er så fin, og som passer så godt for meg i disse dager:

HVERDAG
Louis Jacoby (Cd 1996)

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Refr.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek...

Så husk....osv.

(Du er)kysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk....osv.

Må bare dele...

Alle jenters drøm

I helgen giftet lillebror seg med verdens skjønneste Astrid.

♥ ♥ ♥ 

Og lille Amalie var så heldig å få være brudepike. Gjett om det var en stolt liten pike.

Jeg sa hun så ut som en ekte prinsesse.

- E det sant, mamma? -På ordentlig???

Så absolutt en prinsesse, og den vakreste jeg har sett :)

Bryllupet var jo bare såååå gjennomført og sååå rørende. Tror ikke det var ett eneste øye som ikke var tårevått. Brudgommen hadde heldigvis en støttende hånd bak ryggen, just in case...

Bruden strålte, og alle brudepikene og brudesvennene var jo bare kjempeflinke og nydelige de også.

Tusen takk til Øyvind og Astrid for at vi fikk dele denne fantastiske dagen med dere og masse lykke til videre i livet. Vi gleder oss til å følge dere på veien.

♥ ♥ ♥

Barndåp

Da var dåpen (- kan jeg si endelig?) overstått. Misforstå meg ikke. Det er koselig med dåp, men fyttirakkern hvor stresset og sliten man kan bli.

Dagen startet med unger som våknet klokken 5 om morgenen, febervarme og snørrete -Hærlig. Dette skal bli en fin dag :) Vel vel, til kirken kom vi og dåpskjolene kom på minutter før vi skulle inn. Kunne jo ikke risikere at de skulle bli helt utgulpet før vi skulle inn. Det putret og freste i bleiene og måtte stadig skjekkes for innhold, he he... Hadde ikke det vært typisk?

Jojo, det så bra ut så langt. Men er det ikke typisk at selveste dåpen er midt i sovetiden???

Og hvem klarer vel å sove til kirkeklokker og falsk sang (snakker for min egen del nå)?

Første del gikk forsåvidt greit, med litt flaske på lur, men etterhvert steg volumet litt etter litt. Fadderne ble mer og mer svett i panna, og presten snakket høyere og høyere. Til slutt sa han fra prekestolen (ikke så veldig diskre): -Ikke for å jage dere, men det er ett dåpsrom bakom her. Det er lov å ta en liten pause der! He he, rød i kinnene, så jeg bare litt oppgitt på resten av gjengen. Men utrolig nok, ungene roet seg etter litt tilsnakk av presten :)

-Mamma, kan jeg få tyggis!

-Ikke nå, vennen :)

Etter dåpshandlingene skulle det være nattverd. Og noen av barna ville være med. Blandt annet eldstejenta og sønnen til en av fadderne. Jojo, Gud har jo sagt, la de små barn komme til meg og hindre dem ikke, så som sagt så gjort. De ble med opp til alters og knelte. Lille Trygve fikk vinen først. Tror ikke den smakte så veldig godt, for han demonstrerte med spy-grimaser foran hele kirka, før han tok begeret med seg, og sprang til mammaen sin - Mamma, mamma, det er vin! Den kan du få!!!

Amalie skulle dele glass med meg, og nølte veldig da presten helte oppi og fortalte at dette var Jesu blod. Hun skulte i glasset, mens presten vente, og så på meg. -Skal jeg virkelig drikke dette??? -Drikk opp nå, vennen, presten venter :) Og hun drakk. Sprang bort til Monne etterpå og sa: -Monne, jeg likte ikke å drikke blodet til Jesus...

Ja ja, jeg tenker den presten tenkte litt av hvert om dette dåpsfølget når han dro hjem den dagen.

Resten av festen gikk høvelig greit, bare avbrutt av ungene som kom masjerende gjennom lokalet med store greiner av hekken til naboen...

Heldigvis har jeg en fantastisk flott familie, som hjelper til, så alt gikk veldig greit. Må takke til alle sammen som var med å gjøre dagen vår spesiell og minneverdig. Og en spesiell takk til Kristiane som passet barna, vel, i alle fall de minste :) Lille Trygve kom forøvrig flott pyntet, til tross for at han selv mente at det hadde vært mye morsommere for tvillingene om han hadde fått hatt spiderman-drakten på seg. Tror jeg må si meg enig i det :)

Avslutter med ett lite tips som Tonje kom med:

Disse små minnebøkene fra dåpen, der alle kunne skrive inn en liten hilsen til dåpsbarnet, og hva man har fått i gave, menyen for dagen, historier eller andre notater som kan være av interesse.