En er en, og to er som ti !!!

Der er ikke bare ett ordtak, men helt sant! Det kan jeg skrive under på.

Når vi fikk elstejenta var jeg skikkelig sliten og syns at småbarnstilværelsen var fantastisk, men fryktelig slitsom.

Nå, etter å ha fått tvillinger, fatter jeg ikke hva jeg "klagde" etter... ;)

Lykken var stor når vi fikk vite at vi ventet tvillinger. Jeg gru-gledet meg, for jeg skjønte at det nok kom til å bli slitsomt, spesielt ettersom mannen min jobber offshore og jeg er mye alene med barna.

Og slik er det. Det er dobbelt opp med bleieskift, nattevåk, mating og skifting. Slitsomt nok det, men ikke så mye som de andre problemene man støter på underveis.

- Skal jeg ta den ene med på badet for å skifte, har jeg ørene på stilk for å høre etter smellet når andremann ramler ned fra stolen hun akkurat klarer å krabbe seg opp på, eller ennå verre, hvis det blir helt stille. Da er det som regel noe muffins på gang. Enten har hun fått tak i noe hun slettes ikke skal ha, og gjemmer seg unna for å utforske, eller så er det nok noe farlig...

- Eller vi er nødt til å dra ut å handle mat. Det finnes ikke handlevogner med tvillingstoler i, så da er det bare å få dem i tvillingvogna, mens handlevogna slepes etter (litt av ett syn). Deretter må man klare å manøvrere seg gjennom smale korridorer, og håpe man ikke støter på ett hinder, og de er det mange av. Ett av de er ivrige små barnehender som har en tendens til å bli ufattelig lange hvis de ser noe fristende i en hylle, og som regel er det ikke bare en eske som de da får fatt i, men den underste, slik at resten faller over ende, til tvillingenes store fryd. Bråk! Hurra!!!

Og så er det jo det å klare å få tatt svingen rundt neste reol der man kommer som ett hylende vogntog på av-veier.

For ikke å snakke om kassakøen der man blir møtt med litt forbausede, og kansje litt medfølende, lattermilde blikk, etterfulgt av kommentaren; -Er det to stykker? Tvillinger? ÅÅååh, så morro da! Vi har også tvillinger i vår familie, tanta til bestemors onkel hadde en tvillingsøster som....blablabla.... Ungene skriker og du venter på at livshistorien til bestemors onkels tvillingsøster skal bli ferdig...

- Eller nevnte jeg turen du var nødt til å ta på kjøpesenteret. Du tenker du skal være snill mamma og slippe de søte små litt fri fra vognen. TABBE! Det har ikke gått ett minutt før den ene har retning rett mot glassmagasinets fristende krystallutstilling, mens andremann snart har nådd rulletrappa...

... Og sånn går nu dagan!

Herregud så slitsomt til tider, men herregud for en lykke!