Motbør

Noen dager er det bare slik at det meste går på tverke. I dag har vært en slik dag, og da kan kaffekoppen være god å ha - i allefall hvis man i det hele tatt har mulighet til å få tatt en slurk.

Først skulle jeg forsøke å legge inn noen bilder fra kamera og over til dataen. Av en eller annen grunn gikk ikke dette, så skulle jeg bruke telefonen, som ble svart. Jeg fikk ikke liv i den i det hele tatt, og det endte med at jeg måtte ta ut batteriet. Når koden skulle tastes inn, ble det jo selvfølgelig feil 3 ganger, så jeg måtte inn med puk-kode, men den var jo selfølgelig ingen sted å finne. Så inn på nett for å prøve å finne den under mine sider, men for å komme inn der måtte jeg ha en kode. Den kunne jeg få sendt på sms, som om det kunne hjelpe meg. Jeg kunne ringe ! kundeservice (ja, særlig, når jeg ikke kommer inn på telefon). Vel vel... jeg kunne få koden på mail. Flott, tenkte jeg, helt til jeg fant ut at mailadressen min ikke var registrert. Det kunne jeg ordne under personalopplysninger på min side (som jeg fortsatt ikke kunne komme inn på uten kode) Snakk om å gjøre ting vanskelig!!!

Lettere blir det ikke...

 Etter å ha kranglet eldstejenta hjem fra barnehagen, kjenner jeg energinivå og blodsukker nærmer seg faretruende bunnen. Babyene våkner, blir tatt opp, og er både sultne og tissevåte. Så middagen må vente... Babyene først. Varme vann, lage babymelk, samtidig som en furten fireåring spør for fjerde gang - mamma, e d middag snart? Bleieskift av en skrikende Sigve, -oj shit, her var det pakke! Katten har kommet inn. Klatret opp på stolen sin og ligger å slumrer mens halen henger fristende ned, akkurat i passe høyde for lubne babyhender. Øynene til Signe gnistrer idet hun får øyne på den og hun åler seg i full fart mot katten, jeg får akkurat tak i foten hennes, og dradd henne unna, før krisen er ett faktum. Amalie hopper opp og ned og synger "hode, skuldre, kne og tå" så fort som det går ann, flere ganger på rad.( -Finns det noen volumkontroll???) Sigve vræler. Ja, det var den bleien igjen. Signe gir ikke opp, halen til katten frister, samtidig som ennå ett vers av "hode, skuldre, kne og tå" høres...

Phu, trenger jeg å si mer?

Og fikk jeg kaffe... Ja, kald-kaffe :)