Med unger som er under grensa i vekt og høyde sliter mamma med å få i de mat. Men hva kan man gjøre? Jeg kan jo ikke akkurat tvinge de til å spise??? Vi lirker og lurer, leker og tuller, men maten kommer like gjerne ut igjen og griser til både klær, finger og gjerne håret også.
-Veldig morro å klemme maten mellom fingrene for så å stryke de over håret...- Lekkert!
Men så var det ei som tipset meg om en blogg, Bare barnemat, og hun hadde mange gode tips å komme med, så vi er i full utprøving nå. Denne gangen var det banankjeks for såre gummer:
Mmmm, de falt i alle fall i smak. De første jeg laget ble litt store, så de var nærmest som rundstykker, og litt myke, men neste gang ble de harde. Begge alternativene var gode, også for mamman. Kanskje jeg skal forsøke å lage boller, eller rundstykker med den oppskriften. Da er det kanskje lettere å få i de litt, slik at de ikke bare gnager på de. Men samtidig. De harde kjeksene kan oppbevares lengre, og er super å ha med i stellevesken, så jeg tror jeg må si; ja takk, begge deler :)
tror alle mødre bekymrer seg for barnas spising en eller annen gang ..... mine 6 har alltid vært undervektige og småspiste som småbarn - men det har retta seg rundt 5 års alder
SvarSlettLykke til med dine småttiser - som ser sååå blide og fornøyde ut under her ....