Høsten kommer

Nå kommer høsten, enten man vil det eller ikke, og med den kommer som regel også kulden. Da kan det være godt å ha noe varmt og lunt i halsen, slik som f.eks disse nydelige halsene som vi selger på Kammerset. Ta en titt innom å se.

Selv om høsten kan være våt og kald, syns jeg det er den vakreste tiden på året. Frisk, klar luft og hærlige farger. Kveldene begynner å bli temmelig mørke nå, og i går kveld sto himmelen i brann:

I helgen var vi en tur på marknad i Gratangen, Foldvikmarknaden. Det var kjempekoselig for store og små, men høydepunktet for Amalie var nok når hun fikk være skipper på redningsskøyta Elias.

 Inn til marknaden kom også seilskuta Anna Rogde:

Og selvfølgelig må det jo jobbes litt i helgene også, etter at barna er lagt, så nå er det ett nytt reisverk på gårdsplassen. En ny redskapsbod begynner å ta form. Hærlig med slike byggesett. Det går radig unna. Her er på fredagskvelden:

Og slik ser det ut i kveld:

Ennå gjenstår det jo en del, men det meste er på plass, og godt er det, for på onsdag drar gubben ut i sjøen igjen på jobb, så da spørs det jo hvor mye tid og anledning jeg får til å gjøre noe. Forhåpentligvis får jeg grunnet det i alle fall, hvis jeg får noen til å sitte barnevakt noen timer.

Må også fortelle om Amalie som i kveld fortalte meg at Signe og Sigve er de vakreste i hele verden (noe jeg måtte si meg enig i, i tillegg til henne selvsagt)

- Men mamma, vet du kem som e den styggeste i hele verden?

(nå ble jeg ganske nyskjerrig)

-Nei, det vet æ ikke, kem kan d være?

- Det e jo romvæsnan, vel. De e skikkelig stygg, men de kan være snill fordet, og så spis de bær som voks på planeten der de bor....

He he... Hærlig! Slike små historier kommer hele tiden.

Ønsker alle en fin fin uke.



Nyheter på Kammerset

Ta en titt på Kammerset, der finner du masse lekkert. Bland annet disse søte kjærlighets-sjalene. Og glassbrikker i forskjellige farger.

Ikke på nett...

Etter noen deilige dager i oldemorhuset, er det faktisk godt å komme hjem igjen, til litt oppdatering på nett. Akkurat der oldemorhuset ligger er det nemlig midt i grenseland for nettilgang, så foreløpig i alle fall, er vi uten nett der. Men jeg fikk i alle fall laget noen av takkekortene for gavene vi fikk når tvillingene var født, og til dåpen.

Takkekortet fra dåpen skal være på to sider. Dette er forsiden:

Og dette er baksiden:

Og så må jeg takke for alle motiverende ord angående trening. Det går trått, men jeg er i alle fall kommet i gang. Kveldene er det litt vanskelig å komme seg ut, siden det er etter at alle ungene er lagt, jeg har mulighet til "alt" annet som må gjøres.

Løsningen har blitt å komme seg ut på en real tur på formiddagen, med tvillingene i vogna. Det passer perfekt. Amalie er i barnehagen, tvillingene får sove, pappa får "fri" til å jobbe litt hjemme og mamma får litt nødvendig og etterlengtet trim :) Som ett kinderegg, med flere ønsker på en gang....



Hengepupper, cellulitter, strekkmerker og rynker...

...er vanskelig å gjøre noe med, i alle fall uten å ty til plastisk kirurgi.

Men det som er mulig, det er å komme i bedre form, og det er mitt mål nå. Nå har jeg lenge nok sittet på baken og spist kake, og joggebuksa som ligger i skuffen har utrolig nok krympet der, og sitter nå som ett pølseskinn over blekfete lår - Du kan tro det er ett lekkert syn ;)

Men men, nå er jeg overtalt til å være med på fjelltur i september til Låkta på svensk side. Og til da må jeg prøve å komme litt i form så jeg klarer å henge med de andre uten å skjemme meg helt ut.

Dette må vel være målet:



Men utgangspunktet er vel nærmere dette:

Vel, kanskje ikke helt. Men nå er det slutt på det søte liv. Starter for fullt i morgen!

Barndåp

Da var dåpen (- kan jeg si endelig?) overstått. Misforstå meg ikke. Det er koselig med dåp, men fyttirakkern hvor stresset og sliten man kan bli.

Dagen startet med unger som våknet klokken 5 om morgenen, febervarme og snørrete -Hærlig. Dette skal bli en fin dag :) Vel vel, til kirken kom vi og dåpskjolene kom på minutter før vi skulle inn. Kunne jo ikke risikere at de skulle bli helt utgulpet før vi skulle inn. Det putret og freste i bleiene og måtte stadig skjekkes for innhold, he he... Hadde ikke det vært typisk?

Jojo, det så bra ut så langt. Men er det ikke typisk at selveste dåpen er midt i sovetiden???

Og hvem klarer vel å sove til kirkeklokker og falsk sang (snakker for min egen del nå)?

Første del gikk forsåvidt greit, med litt flaske på lur, men etterhvert steg volumet litt etter litt. Fadderne ble mer og mer svett i panna, og presten snakket høyere og høyere. Til slutt sa han fra prekestolen (ikke så veldig diskre): -Ikke for å jage dere, men det er ett dåpsrom bakom her. Det er lov å ta en liten pause der! He he, rød i kinnene, så jeg bare litt oppgitt på resten av gjengen. Men utrolig nok, ungene roet seg etter litt tilsnakk av presten :)

-Mamma, kan jeg få tyggis!

-Ikke nå, vennen :)

Etter dåpshandlingene skulle det være nattverd. Og noen av barna ville være med. Blandt annet eldstejenta og sønnen til en av fadderne. Jojo, Gud har jo sagt, la de små barn komme til meg og hindre dem ikke, så som sagt så gjort. De ble med opp til alters og knelte. Lille Trygve fikk vinen først. Tror ikke den smakte så veldig godt, for han demonstrerte med spy-grimaser foran hele kirka, før han tok begeret med seg, og sprang til mammaen sin - Mamma, mamma, det er vin! Den kan du få!!!

Amalie skulle dele glass med meg, og nølte veldig da presten helte oppi og fortalte at dette var Jesu blod. Hun skulte i glasset, mens presten vente, og så på meg. -Skal jeg virkelig drikke dette??? -Drikk opp nå, vennen, presten venter :) Og hun drakk. Sprang bort til Monne etterpå og sa: -Monne, jeg likte ikke å drikke blodet til Jesus...

Ja ja, jeg tenker den presten tenkte litt av hvert om dette dåpsfølget når han dro hjem den dagen.

Resten av festen gikk høvelig greit, bare avbrutt av ungene som kom masjerende gjennom lokalet med store greiner av hekken til naboen...

Heldigvis har jeg en fantastisk flott familie, som hjelper til, så alt gikk veldig greit. Må takke til alle sammen som var med å gjøre dagen vår spesiell og minneverdig. Og en spesiell takk til Kristiane som passet barna, vel, i alle fall de minste :) Lille Trygve kom forøvrig flott pyntet, til tross for at han selv mente at det hadde vært mye morsommere for tvillingene om han hadde fått hatt spiderman-drakten på seg. Tror jeg må si meg enig i det :)

Avslutter med ett lite tips som Tonje kom med:

Disse små minnebøkene fra dåpen, der alle kunne skrive inn en liten hilsen til dåpsbarnet, og hva man har fått i gave, menyen for dagen, historier eller andre notater som kan være av interesse.

Kransekake til besvær

Til dåpen lagde jeg smellbonboner som jeg skulle pynte kransekaka med. Ikke ante vel jeg at kransekake bakes kun til jul og 17.mai, og var derfor nesten umulig å få tak i. Men men, det ordnet seg til slutt. Fant en frosen en på Rimi. Det fikk duge. Og slik ble den:

Kommer senere med bilder fra dagen. Nå er jeg alt for sliten, og senga lokker på meg.



Dagen før dagen

Phu, da var ungene endelig i seng og de siste forberedelsene til morradagen er unnagjort.

Nå skal jeg ta en liten bloggerunde og slappe av før jeg tar kvelden.

Amalie har laget egene kort og smellbonboner til tvillingene, og syns det var stor stas å få bruke mammas scrappingutstyr. Hun har til og med skrevet på kortet alene, med litt assistanse fra mamma.

Se så flotte de ble:

Det er jo så morro å pusle med slike ting. Håper vi kan lage masse fint sammen framover.

Det var så rørende hvor takknemlig hun ble for å få lov å bruke av mitt utstyr. Men det blir fort dyrt i lengden, så jeg skal se om jeg ikke kunne funnet litt billigere utstyr (f.eks på Nille? Noen som vet?).

Ha en flott helg!

Koselige sommerminner

Amalie og Trygve koser seg på trappa til lekehuset med hver sin kakao, mens de hvisker hemmeligheter til hverandre, og fniser...



Gjør det enkelt

Det er ikke alltid det trenger å koste så mye, eller være så avansert. Mye kan man lage selv på en enkel måte, som alikavel kan være dekorativt og fint.

Denne gangen blir jeg ikke å lage bordkort til dåpen, men bruker heller de flotte holderne til å ha små vers om barn i. Disse versene har jeg printet ut på litt tykt ark. Klippet de ut, og hatt litt farget blekk på kantene. Deretter har jeg limt det på farget kartong med et perlehjerte på. Enkelt, men dekorativt.

Forandring fryder

Tusen ting på dagsordren, som om man ikke hadde nok med å være tvillingmamma. Men sånn er det bare. Man lager seg gjerne ekstra arbeid. Huset trengte ett strøk maling, så da kunne vi jo like gjerne endre farge på det, så nå blir det endring av fasaden. Her er fargen vi har valgt. Den heter Frostrøyk (passer jo godt her oppe i nord).

Litt ekstra må man jo unne eldstejenta også, selv om det innebærer ennå litt mer arbeid. Her er det nye dessestativet (som vi sier). Det kom jo selvfølgelig uten fundament, men Eivind hadde noen gamle jernbanesviller liggende, som det ble borret hull i og gravd ned i bakken, så nå står det så solid som bare det. Vi bestemte oss også (eller det vil si jeg :)) for å få nytt gelender på verandaen, så den er under bygging. Tror det blir bra når det blir ferdig.

Nytt tak til garasjen må også fikses før sommeren er over. Der skal det være verandadekke oppå og nytt gelender. Ja, så har vi jo bestilt ytterbod til verktøy som skal settes opp på nersiden, boltes fast og males. For ikke snakk om staudene og løkene som skal plantes... Phu, blir litt svett, men tror vi klarer det.  Her ser dere huset som ennå bare er halvferdig. Må ha lift eller stilas for å kunne male denne siden.

Slik så det ut før vi startet i vår:

Men jøje meg. Det koster virkelig å pusse opp, så nå må vi selge unna litt. Motorsykkelen som nesten ikke har vært brukt etter Amalie ble født, selger vi nå, så hvis du skulle være interresert så ta gjerne kontakt.

Dåpsforberedelser

Da nærmer det seg dåp for småttingene, og det er tusen ting som skal ordnes i forkant.

Men litt er gjort. Smellbonbonene til kransekaka  og sangheftet er laget.

Nå er det bestilling av mat, kakebaking, pynting og kjøp av dåpsgaver som gjenstår.

Noen som har noen gode, gjerne litt utradisjonelle, forslag til dåpsgave?



Nyheter på Kammerset

Ta en titt på Kammerset.  Tonje har laget noen nydelig bordbrikker.



Jeg er så stolt

Jeg er så stolt, så stolt av mitt lille land og menneskene der. Så stolt over måten de møter motgang på. Så stolt over at de kan vise slik medmenneskelighet og kjærlighet i en så vanskelig tid. Så stolt over at de kan reise seg og være sterkere enn noen gang før. Så stolt over å få være en del av dette lille, unike samfunnet.

Dette er noe veldig dyrebart og unikt ved Norge, og jeg håper jeg kan klare å oppdra mine barn til å vise samme nestekjærlighet og styrke.



Nå dukker Multetrollene opp

Nå kommer de - Multetrollene. Du har sikkert hørt om dem? Nå som multebærene begynner å bli moden, er det enkelte som får en slik eietrang at de forvandles om til troll.

Det er MINE bær, og du må bare ikke røre dem!

Plutselig skrives det i avisene om både jerv, gauper og til og med bjørn som har besøkt området nylig, og de er skikkelig farlige også. Rart det der, man hører aldri om de ellers, men når multa begynner å bli moden, da kommer de fram :)

Jeg møtte ett av disse trollene i går jeg. Ikke jerven, gaupa eller bjørnen, men den menneskelige sorten.

Etter å ha lest i avisen om at det var masse multer på fjellet, tenkte jeg å ta meg en liten kveldstur etter at ungene var lagt. Vel vel, lettere sagt en gjort. Hvor var bærbøtta? Har vi noen gang hatt bærbøtte? Etter å ha endevendt huset uten hell, søkte jeg i sandkassen til Amalie, og der fant jeg jo den perfekte bøtta. Minni Mus bøtta. Full av sand og jørme. Hurra! Fram med vaskekost og zalo, her må det skrubbes. Men bøtta ble fin den, med en plastpose inni, sånn for sikkerhets skyd, vi vil jo ikke ha noen skumle basilusker med på kjøpet.

Så til fjells, mens jeg nynnet for meg selv, -mot i brystet, (s)vett i pannen, stål i ben og armer...

Ikke før melkesyra så vidt hadde slått inn, så jeg ham. Øverst i slalombakken der jeg gikk opp, kom han nedover med stor sekk på ryggen og bærbøtta i hånda. Han fikk øye på med som hadde stoppet opp for å plukke litt blåbær (mest for å ha en unnskyldning for å stoppe) og kom gående mot meg. Shit, tenkte jeg. Han har sikkert plukket det som er. Ja ja, det blir nok en fin tur alikavel. Han nærmet  seg, og jeg kikket opp og hilste. Men han overså meg galant. Multebærtyver, det kan man ikke ha noe med å gjøre!!! Plutselig var det nok noe på andre siden av slalombakken som var veldig interresant. Jeg, med min lille Minni Mus-bøtte var nok sikkert en skikkelig trussel for ham og HANS bær :)

Ja ja, opp kom jeg, og bær fant jeg. Oppe på myra tenkte jeg med meg selv hvor fantastisk det er med Nord-Norge nå på sommeren. Klokken begynte å nærme seg midnatt og jeg er på myra og plukker bær. Men etter å ha gått i noen timer, fått vond i ryggen av å ha stått bøyd. Blitt våt på tærne og med minst 14 myggstikk senere, kunne jeg ikke helt se sjarmen med multeplukkingen, så hjem med meg. Men da etter å ha sett på Amalie som kunne nyte helt ferske multer på brødskiva dagen etter, var det absolutt verd det. God trening, flott natur, gode multer og glade barneansikt.

Ord blir fattige

Ord blir fattige. For en ufattelig tragedie.

Min dypeste medfølelse til dem som har mistet sine kjære i Oslo og på Utøya.

Ferdig!

Husker dere pleddet jeg skulle hekle til lille Sigve?

Nå er det ferdig, og jeg er superfornøyd med resultatet. Håper han blir å like det.

Amalie ville absolutt ha ett slikt hun også, så det blir neste prosjekt, og så kan jeg vel ikke la Signe være uten. Så det blir nok å gjøre :)

Har vært å kjøpt Lavendel og Margeritter, så nå skal uteplassen pyntes opp :)

Den ene Lavendelen har fått en foreløpig plass i en sinkbøtte, som er pyntet opp med ett blondeband rundt. Enkelt, og knallfint. Men gubben snekkrer en til blomsterkasse ute (istedet for gelender), så de skal flyttes dit når den er klar. Tror det blir supert.



Storjente-tur :)

Etter tvillingene kom, har det naturlig nok blitt mindre tid og oppmerksomhet på storjenta vår.

Dette forsøkte jeg å rette litt på i helga, ved å ta henne med på hyttetur. Bare hun og jeg, mens gubben var hjemme med småttisene. Heldigvis tar de flaske begge to.

Så med litt småangst, og med brystpumpa under armen dro vi i vei, og gjett om vi har storkosa oss. Tror egentlig vi hadde behov for dette, både hun og jeg.

Dette er noe av det vi har koset oss med:

♥ Vært på stranda

♥ Fisketur

♥ Skattejakt i de gamle gruvene

♥ Eventyrstund i hengekøya

♥ Kappløp på engaa

♥ Blåbærtur (vi fant 13 modne bær :))

Hærlige storpia mi! Jeg må dele ett par sitater fra helga med dere:

Denne trusselen:

- Mamma, hvis ikke du slutte å plage mæ nu, så blir æ å bette dæ rundt magen og ha mose på dæ!!!

Og så denne søte da:

-Mamma, æ e så gla i dæ som til sola, forbi månen og helt til Tyrkia. Og det e skikkelig langt det!!!

♥♥♥

♥♥♥



Nesten i mål

Da har jeg omsider klart å få laget invitasjonene til dåpen. Det vil si, jeg har designet dem, men siden kontoret er pakket vekk, og jeg av en eller annen grunn ikke klarer å få koblet den  #&;***bærbare  maskinen til printern, så må jeg antagelig på "frierferd" for å få printet de ut på litt tykke, gode ark.

Nå gjenstår bare alt det andre, he he...

Bord-dekking, middag, kaker, pynt, blomster, klær m.m.

Noen som har noen gode tips, eller ideer til barndåp, så kom gjerne med dem.

♥ ♥ ♥



Ikke like enkelt

Tenkte å ha en liten fotoshoot hjemme for å lage invitasjon til dåp, og det er ikke så enkelt å få til. Fikk ett par flotte bilder av Sigve, men Signe var ikke så lysten på å være med. Får prøve på nytt igjen senere.

Hvilket av de to bildene av Sigve syns du var best?

Fikk jo ett bilde av Signe også, men syns kanskje at jeg skal prøve å få til ett portrettbilde, noe lignende som bilde til Sigve, spesielt siden jeg skal ha dem på samme invitasjonskort.



Vemodig

Sukk, da var ferien over for denne gang. Siden vi fikk steinlagt gårdsplassen har det ikke blitt noe penger til overs for noen store ferieplaner, så vi har heller tilbringt ferien på Refsnes i Kvæfjord. Som sagt tidligere har ikke det vært bare en dans på roser, men vi har jo også kost oss. En helt utrolig vakker perle er det. Gleder meg til neste gang alerede.